Posts in category: Home Page

Trekkproblematikk

Vedon og peis
I hvert fjerde hjem oppstår det problemer under opptenning. Noen av de oftest forekommende problemene er:
Opptenning
Hvis du har problemer med å få det til å brenne, kan det være fordi du bruker feil type brensel eller fordi det er for dårlig trekk i skorsteinen.

Da kan det være vanskelig å tenne opp fordi skorsteinen er kald og trekket er begrenset.

Det er viktig at brenselet er tørt og at du begynner med småved og pinner. På den måten kan ilden fatne raskt og utvikle den varmen som er nødvendig for å gi godt trekk i skorsteinen.

Røyk i stuen

Hvis det kommer røyk ut i rommet fra ildstedet, kan det skyldes dårlig trekk i skorsteinen. Hvis du har et svært tett hus, og især hvis du har kjøkkenvifte eller ventilasjonsanlegg i huset, kan skorsteinstrekket bli for svakt.

En annen årsak til røykutslipp fra ildstedet kan være misforhold mellm størrelsen på ildstedet og skorsteinen. Det er viktig å vite at det natrulig trekket varierer med utetemperaturen året rundt, og at det blir påvirket av vær og vind.

Faktorer som skorsteinshøyden i forhold til høye bygninger eller lignende i nærheten, kan også påvirke det naturige trekket negativt, forårsake vindnedslag og dermed røyk i stuen.

Ilden dør ut

Luft sikrer god forbrenning. Skorsteinens oppgave er å fjerne røyken, og ved hjelp av skorsteinstrekket sikre tilførsel av frisk luft tilsvarende den mengde røyk ildstedet produserer.

Hvis ildstedet ikke fungerer optimalt kan det skyldes utettheter i skorsteinen eller at vedovnen eller peisen ikke passer til skorsteinens dimensjon. Dermed kan røykproblemer oppstå.

Røyklukt og tilsoting

Hvis ovnsdøren akkumulerer sot og du kan lukte røyk, kan det skyldes dårlig forbrenning. Problemet kan oppstå hvis du bruker rå ved, har stilt inn luftspjeldet feil eller at det er for dårlig trekk i skorsteinen.

Effektiv forbrenning krever høye temperaturer og nok luft. Hvis du stenger lufttilførselen for raskt går de ubrente gassene og partiklene går opp gjennom skorsteinen og forårsaker sot og illeluktende røyk.

Et røyksugersystem fra exodraft gir deg kontroll over trekket i skorsteinen. Røyksugeren monteres på toppen av skorsteinen og lager et undertrykk som sikrer at røykgassene trekkes opp gjennom skorsteinen, og ikke ut i stuen.

For at man skal få en positiv opplevelse med et ildsted er det veldig viktig at størrelsen er tilpasset boareal og behov for varme. Er peisen for stor vil man konstant fyre på for lav effekt, og ende opp med sot på glass og i skorsteinen. En for liten ovn vil bli overbelastet og få en redusert levetid.

Vedovn er varmekilden med mye historikk. Gamle vedovner gir et autentisk preg, men har sine ulemper. Gamle vedovner har ofte mye utslipp, spesielt om man fyrer feil. De gir heller ikke særlig mye varme fordi majoriteten av varmen går ut gjennom pipen. I noen kommuner gir man også støtte for å fjerne gamle vedovner, nettopp på grunn av utslippene. Les mer om løsningen på din kommuneside. Jeg tipser også om alternative løsninger til vedovn, som feks rentbrennende vedovn og peis som er tredobbelt effektiv en de gamle ildsted.

Trenger du ny pipe eller rehabilitering av den gamle?

Det finnes to forskjellige metoder for innvendig rehabilitering av piper:

Metode 1: Glidestøping av pipe
Denne innvendige formen for piperehabilitering, foregår ved at alle de fire innvendige skorsteinssidene blir påført en spesialmørtel.

Fordel med denne metoden er at den opprettholder omtrent det samme tverrsnittet innvendig.

Det blir en fin glatt flate innvendig som i de fleste tilfeller bedrer trekkforholdene i pipen.

Ulempen med denne metoden for piperehabilitering er at de gjeldende forskrifter om kledninger/tilsyn til skorsteinssidene ikke forandres.

Metode 2: Nedsenking av syrefaste/rustfrie stålfôringer i pipe
Denne metoden piperehabilitering består i å nedsenke syrefaste rustfrie stålfôringer i hele skorsteinsløpet. Fra og tilkoble ildstedene.

Fordelen med denne pipe metoden er at vi benytter en ventilert isolasjonsløsning og som gjør at 2 av skorsteinssidene kan kles inn.

Ulempen er at skorsteinsløpet innsnevres og det kan skape en ”flaskehals” spesielt ved større ildsteder (åpne gruepeiser etc) og trekkforholdene kan i enkelte tilfeller bli noe dårlig. Og det er noe mer komplisert med nye installasjoner i ettertid.

Valg av metode 1 eller 2
Det er ikke så lett for menigmann å foreta valg av disse metodene for rehabilitering av piper. Så lenge skorsteinssidene inne hos beboerne ikke er tildekket, eller det er enkelt å gjøre noe med dette, så vil det nok være greiere med en glidestøping. Uansett metode så må eierne/brukerne selv sørge for at kledningene på skorsteinssidene er etter gjeldende bestemmelser.

Utdrag fra gjeldende bestemmelser for kledninger på piper og skorsteinssider

• Brennbart materiale kan ikke komme nærmere skorsteinssidene enn 100mm.
• Det er heller ikke tillatt å kle skorsteinssidene slik at det er til hinder for tilsyn. Det gjelder for eksempel gipsplater, strekkholdige tapeter , skap etc. Ubrennbar materiale som fliser kan dog benyttes på pipen hvis de mørtles/limes direkte på skorsteinssiden.
• Ved å rehabilitere en pipe med glidestøp bibeholdes denne bestemmelsen.
• Ved å senke ned nye pipeforinger ned i skorsteinsløpet og det blir benyttet en ventilert isolering, kan to av skorsteinssidene kles inn med all slags materialer.